Dette emnet har interessert meg i lang tid og etter et innlegg på Facebook har jeg har gravd frem litt informasjon om disse for oss merkelige husene som en finner overalt i Thailand og som Thaiene respekterer høyt. En Thai vil alltid vaie (hilse) til åndehusene.
Som dere sikkert har lagt merke til finnes det to typer åndehus, ett lavt og ett høyt. Vokter ånden พระภู (Pra Poo) holder til i det høyeste åndehuset.
Å sette opp åndehus ศานพระภู (Saan Pra Poo) er en gammel skikk som finnes overalt i Thailand. Thaiene tror at ånder eller beskyttere har tilhold i et hvert landstykke og trenger å holde åndene glade dersom de blir forstyrret. ( For eksempel at området blir bebygget).
De tror at noen ånder kan være sterke nok til å gjøre en syk og også kunne forårsake dødsfall. Derfor er det bedre at åndene har ett eget komfortabelt sted å bo hvor de også blir tilbudt mat og drikke.
Huset rommer små statuer, forskjellige slags figurer eller symboler og møbler. Det kan være, paraplyer, hester, elefanter, og statuer av tradisjonelle Thai dansere.
Huset skal bringe velstand og økonomisk lykke. Noen menneskefigurer skal symbolisere åndenes tjenere. I vår moderne tid kan en også finne både TV og biler. Statuen av Pra Poo har gjerne ett dobbelslipt sverd i høyre hånd (symboliserer seieren over demoner) og en bok ( for å notere gode gjerninger, fødsler og dødsfall til beboerne av eiendommen) i sin venstre hånd. Det kan også være at figuren holder en pengepung i venstre hånd, noe som symboliserer velstand.
Utenfor huset skal det være en balkong hvor det plasseres røkelse, vokslys, blomster, vann og gjerne whisky.
Ofringen til åndene skjer daglig og som oftest bare med utskifting av blomster, lys, røkelse og gjerne med spesielle girlandere. Ved mere spesielle anledninger, buddhistiske helligdager วันพระ (wan Pra) litt mere omfattende seremonier, hvor en gjerne også ofrer betelnøtter, bananer, ris, kylling, and og ofte et grisehode. Dette for å gjøre åndene til lags og med bønn om at alt skal gå vel med eiendom og beboere.
Ved å skaffe åndene sitt eget hjem, vil ro og harmoni være sikret på eiendommen. Når eiendommen blir respektert og tatt vare på vil åndene forestå beskyttelse og sikre velstand og fremgang for eierne.
Plasseringen av åndehusene er svært viktig, dette må utføres av en sjaman eller en slags åndelig veileder som også vil invitere åndene til å bosette seg i husene. Det beste tidspunkt for dette er en onsdag eller torsdag som faller på den 2, 4, 5, 9 eller 11 dagen i måneden. Selve seremonien varer gjerne i 3 timer.
Vedrørende plasseringen skal åndehuset settes på nordsiden av hovedhuset og vende mot nord. Dersom det ikke er mulig å benytte nordsiden er nordøst neste valg. Under ingen omstendigheter må skyggen fra hovedhuset falle over åndehuset eller vise versa. Åndehusene må heller ikke vende mot baderommet eller plasseres ved siden av det.
I følge Buddhistisk tro er nord og øst de gunstigste plasseringene. Ordet for Nord på Thai er Nua (เหนือ) som også betyr over. I øst stiger solen opp, noe som betegner begynnelse. I vest går solen ned noe som representerer mørke og betraktes som ondskapens sted. (En skal aldri sove med hodet mot vest, det fikk jeg høre da vi ommøblerte litt på soverommet en vinter. Da kom svigermor løpende med formaninger).
Når en Thai dør blir de alltid lagt med hodet mot vest ettersom det er her åndene holder til.
Følgende betegnelser gjelder:
Nord (เหนือ) Nua = Over
Øst (ตะวันออก) Dta wan ååk = Lys
Vest (ตะวันตก) Dta wan dtok= Mørke
Sør (ใต้) Dtai= Under
Det lave åndehuset bebos av åndene etter mennesker. Disse husene står vanligvis på 4 bein men i noen regioner benyttes 6 bein. Ved siden av Pra Poo har vi åndene etter de som har levd før, disse er เจ้าที่ (Djao tii), arvingene som ตา (Dtaa) / ยาย (Yai) (Morfar og Mormor) og ปู่ (Bpoo) / ย่า (Yah) (farfar og farmor).
Som sagt er dette åndene tilhørende mennesker der sjelene ikke dro noe sted når de døde. Buddhistene tror at sjelene deres hengte fast ved noe her på jorden før de dro sitt siste sukk. Noen av disse åndene tilhører mennesker som ble seremonielt ofret for lenge siden i den hensikt å beskytte ett område eller provins mot fiender.
Kreftene til disse åndene kan være sterkere en de til Pra Poo. Dersom dødsårsaken var unaturlig kan disse åndene være veldig sterke. Disse åndene kan også ha følelser og den eneste måten å roe dem ned på er å gi dem det de trenger.
Gamle åndehus blir fraktet til det lokale tempel og satt under ett hellig Bohdi tre. De ødelagte åndehusene som en kan finne langs veikanter er plassert der for hjemløse «spøkelser». I stedet for å kaste huset vil folk noen ganger sette disse langs veiene slik at de hjemløse åndene også har ett sted å bo. Noen av disse åndene døde tidlig og befinner seg i ett Limboland mellom den menneskelige verden og himmelen.
Her er våre åndehus utenfor huset vårt i Nakhon Ratchasima nærmere bestemt i landsbyen Ban Na
Artikkelen og bilder er levert av Svein Leon Pedersen og publisert av ThailandTur.no
