Hun vasker fortauet foran sjappa, spyler med en vannslange. Hun er ikke så nøye på det, halvparten av sigarettsneipene ligger igjen. Her er det ganske forskjellig fra sentrale Bangkok. Jeg kastet en sigarett på fortauet, det jeg ikke så var at tre politimenn sto like ved. Jeg ble kontant stoppet og de vil ha 400 kroner i bot for forbrytelsen.

By Ian Smith [CC BY-SA 3.0 (https://creativecommons.org/licenses/by-sa/3.0)], from Wikimedia Commons

Min butikkdame blir avbrutt av en mann på moped som vil ha bensin. På utsiden står et stativ med colaflasker med bensin, hun fyller på mopeden og begynner å vaske kopper og kar. Det går like raskt som med fortausvasken. Jeg har fått min øl og sitter og studerer henne. Hun er meget vakker, kanskje 40 år, men det er vanskelig å gjette alder her. De er alltid eldre enn det jeg tror.

Foran butikken er det to bord med stoler av flisbelagt betong. Butikken selger mange ting, ikke bare øl og bensin. Husgeråd, mat og kopper og kar.
Mamasan kommer, en eldre dame med grått hår. Det blir sving på sakene. Fram med spyleslangen igjen og det kostes til det er helt rent. Hun peker på meg og snakker thai, ler og vifter med hendene. Fallang, utlending. Hun ser på butikkdamen og smiler og peker på meg igjen. Så forstår jeg hvorfor dette er morsomt. Foran meg på bordet ligger mine siste investeringer. En balje og oppvaskmiddel. Thai menn kjøper ikke oppvaskmiddel. Thai menn kan se feminine ut, men det er bare på utsiden. De er så macho som noen kan bli. De fleste behandler sine koner med kjærlighet og respekt, men det går en grense for hva de kan gjøre.

Dette ikke et land hvor kjønnsdiskriminering er et problem, men de har en kultur for hvem som gjør hva og de fleste jobber hardt for sin familie. De har hatt en kvinnelig statsminister, men neste valgkamp er utsatt på ubestemt tid.
Jeg ser på butikkdamen, hun sitter og kaster blikk i min retning. Hun ler ikke. Kanskje drømmer hun om en fallang som vasker kopper og en som kan gjøre rent, og jeg kan vaske bedre enn henne.
Men jeg er ikke vaskehjelp for noen, men kan hjelpe til hvis jeg får et smil tilbake 🙂 

Forfatter: Steinar Kleven, Nakhon Phanom, Thailand