Djevelrokke, Djevelskate eller Manta Birostris (som arten heter i det Indiske hav) eller Manta Ray (på engelsk), er blant de mest grasiøse og makeløse og kanskje de mest skremmende skapningene man finner i havet. Djevelrokken er blant de 5 % hailignende fiskene som vokser til en lengde på over 4 meter, og den største har blitt målt til en lengde på hele 9.1 meter. Normalt sett blir de rundt 5 meter lange, 6,5 meter bred og kan bli opp til 1350 kg.
Den flotte fisken Djevelrokken er plassert i samme kategori som hai, som er en bruskaktig fisk. I denne kategorien finner man også andre typer av rokker og det er ikke helt uvanlig at dykkere blander sammen noen av dem. Men det er bare Djevelrokken som oppnår den enorme størrelsen og det er også andre fysiske egenskaper man kan anvende seg av for å se at det er en Djevelrokke man har med å gjøre.
Ulikt de aller fleste fisker som benytter en luftblære for å justere flyteevnen, så må Djevelrokken svømme kontinuerlig. Dersom den skulle bestemme seg for å slutte å svømme så ville vekten få den til å synke mot havets bunn. Djevelrokken har også skjelett laget av brusk i stedet for ben, noe som gir den fleksibilitet og hjelper til med å redusere dens totale vekt. Ved å bruke hodefinnene (som man kan se har Djevelrokken to finner festet til hodet) kan Djevelrokken få byttet til å samle seg i en stor masse slik at det blir lettere for den å spise.
Svømmende som i en løkke så vil Djevelrokken rulle som en tønne med hensikt å maksimere sitt opptak av plankton som den spiser. For å kvitte seg med hudparasitter så hopper den høyt ut av sjøen. Ser man en Djevelrokke som gjentar denne bevegelsen så kan det også være noe den gjør for å leke, eller for å utføre et parringsrituale. En Djevelrokke som er gravid hopper opp av sjøen for å støte ut ungen i vannet.
Ryggsiden (oversiden) av Djevelrokken er som regel svart med hvite flekker nær hodet og enden på finnene. Når et rovdyr svømmer på oversiden så vil denne fargekombinasjonen blande seg inn med fargene av dypet rundt Djevelrokken. Undersiden er som regel lys med noen veldig få svarte flekker. Dette gjør at den klarer å svømme over et rovdyr uten at dette oppdager den fordi dens hvite mage blander seg med havets overflate. Forskere benytter seg av de sorte flekkene på undersiden for å se forskjellen på de ulike Djevelrokkene. Antallet på disse flekkene øker med alderen.
I Thailand finner man mest rokker syd i landet og gjerne i nærheten av øyene Koh Bon og litt syd for Koh Phi Phi. Men som dykker må man ha litt flaks for å se en Djevelrokke, man kan gjerne ha jobbet som instruktør flere år i Thailand uten å ha fått sett en rokke.
Er det noen dykkere her som har vært så heldig att de har sett en Djevelrokke på nært hold?
