Det er formiddag i Chiang Mai, Thailands nest største by. Det er ikke så varmt her som i Bangkok og trafikken er mer normal. Jeg rusler sakte opp gaten til muren som omringer den gamle delen av byen. Der sitter en mann i baksetet av sin tuk tuk. En trehjuling, motorsykkel med et sete for to store eller fire små menn. Han sover i baksetet i varmen, det er ingen kunder der nå.
Han våkner fort når jeg står der, jeg spør; Hvor mye skal du ha for å kjøre meg en hel dag? Kan du vise meg denne byen Han forstår hva jeg vil og øynene lyser opp, han er ikke søvnig lengre. Vi blir enige om prisen som tilsvarte ca 100 norske kroner.
Jeg sitter bak og har vind i håret og ser på bygninger og folk mens vi kjører rolig gjennom gatene. Palmer, blomster og mennesker forsvinner sakte forbi mens vi kjører. Chiang Mai er en vakker by.
Så kommer overraskelsen. Han er ute på landsbygda og han setter meg av ved en park. En orkideplantasje. Jeg undrer meg på hvordan han visste at jeg ville se det. Der inne er de mest vidunderlige blomster noen kan se. Orkideer trenger ikke å stå i jord, de tar næring fra luften og henger under taket. Jeg ser farger og former i mange fasonger.
Vi kjører videre. Han viser meg det han kan fra byen sin og deretter kjører han meg til sin bror som er skredder. Du trenger en ny dress, sier hans bror. Jeg blir med på leken og bestiller en skjorte. Han tar mål og jeg betaler. Vi bringer den til ditt hotell i morgen, sier han. Skjorten kom neste morgen.
Min tuk tuk sjåfør kjører videre. Han må hente sin datter på skolen, hun må hjem. Jenta på 8 år sitter foran sammen med sin far med skolesekken og sin skoleuniform. En hvit skjorte og svart skjørt. Jeg sitter bak og ser de snakker sammen, vennlig og stille. Den lille jenta ser opp på sin far og spør ham om ting som jeg ikke forstår. De snakker thai, men jeg ser at dette er en far som har stor omsorg for sin lille datter. Etter noen drinker har jeg lett for å bli sentimental, jeg ber min mann stoppe og jeg ga jenta 20 Bath, hun trengte en iskrem. Hun kom smilende tilbake og vi kjørte henne hjem.
Vi stopper ved hotellet hvor vi startet. Det er blitt kveld. Han hadde vist meg litt av sitt liv og noen blomster, for ca 100 kroner. Han forteller at hans kone døde og at han nå er alene med sin kjære datter. Han beklager at jeg betalte for at han måtte hente henne fra skolen.
Det var en av mine beste reiser. Turister med penger skal ikke si for mye til så ærlige og hardt arbeidende menn som sover i baksetet av sin lille motorsykkel og venter på en rik utlending.
Men jeg tror han smilte mens jeg gikk bort. Jeg ble litt trist…
Forfatter: Steinar Kleven, Nakhon Phanom, Thailand
